EUs regnskapsstandarder forklart: Direktiver, lokalt regelverk og hva som gjelder for deg
Hva regnskapsdirektivet faktisk krever, hvor IFRS er obligatorisk, hvordan nasjonalt regelverk skiller seg fra land til land, og en beslutningstabell for å finne ut hvilke regler som gjelder for din virksomhet.
Det finnes ikke én samlet standard for regnskap i EU. Det vi har, er et system i flere lag: et EU-direktiv som setter minimumsreglene for årsregnskaper, en forordning som gjør IFRS obligatorisk for konsoliderte regnskaper i børsnoterte selskaper, og 27 nasjonale regelverk som fyller inn alt direktivet overlater til medlemslandene. Et selskap i EU utarbeider sin lovpålagte rapportering etter det nasjonale regelverket i landet der det er registrert, og det er disse nasjonale reglene direktivet har blitt omdannet til lokalt.
Denne artikkelen forklarer hvert enkelt lag, viser størrelsesgrensene som avgjør hvor mye et selskap må opplyse om, og avslutter med en tabell som hjelper deg med å finne ut hvilket rammeverk som gjelder for dere.
Lag ett: regnskapsdirektivet
Direktiv 2013/34/EU, til daglig kalt regnskapsdirektivet, er regelverket på EU-nivå for årsregnskaper til selskaper med begrenset ansvar. Det erstattet det fjerde og sjuende selskapsrettsdirektivet i 2013. Et direktiv gjelder ikke direkte for selskaper; hvert medlemsland må gjennomføre det i nasjonal rett, og det er den nasjonale loven selskapene må forholde seg til.
Direktivet fastsetter noen grunnleggende prinsipper for alle:
- Generelle prinsipper: fortasprinsippet (going concern), forsiktighet, periodisering, konsekvens og substans foran form (sistnevnte er valgfritt for medlemslandene).
- Oppstillingsoppsett: et utvalg av oppsett for balanse (vedlegg III og IV) og resultatregnskap (vedlegg V og VI). Hvert medlemsland velger hvilke av disse selskapene deres kan bruke.
- Noter til regnskapet: et obligatorisk kjernesett, med flere krav etter hvert som selskapet vokser.
- En årsberetning (management report) for mellomstore og store selskaper.
- Revisjon: obligatorisk for mellomstore og store selskaper samt foretak av allmenn interesse. Medlemslandene kan unnta små selskaper, og de fleste gjør det.
- Offentliggjøring: de godkjente regnskapene må sendes til det nasjonale foretaksregisteret innen 12 måneder etter balansedagen.
Alt annet er overlatt til nasjonal rett, noe som er grunnen til at to selskaper av samme størrelse i ulike medlemsland kan levere regnskaper som ser ganske forskjellige ut.
Størrelseskategorier og grensene for 2024
Direktivet deler inn selskaper i fire kategorier basert på tre kriterier: balanseføringssum, nettoomsetning og gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av året. Et selskap havner i en kategori når det ikke overskrider minst to av de tre grensene på balansedagen. Det flytter seg til en annen kategori først etter å ha overskredet eller falt under grensene i to påfølgende år.
Delegert direktiv (EU) 2023/2775 hevet de monetære grensene med omtrent en fjerdedel for å kompensere for inflasjon. Medlemslandene måtte anvende de nye grensene for regnskapsår som startet 1. januar 2024 eller senere, med en opsjon om å ta dem i bruk ett år tidligere.
| Kategori | Balansesum | Nettoomsetning | Gjennomsnittlig antall ansatte |
|---|---|---|---|
| Mikro | ≤ 450 000 EUR | ≤ 900 000 EUR | ≤ 10 |
| Små | ≤ 5 000 000 EUR | ≤ 10 000 000 EUR | ≤ 50 |
| Mellomstore | ≤ 25 000 000 EUR | ≤ 50 000 000 EUR | ≤ 250 |
| Store | overskrider to av grensene for mellomstore |
Medlemslandene kan heve de monetære grensene for små selskaper med opptil 50 prosent, slik at småbedriftskategorien i enkelte land kan strekke seg til en balansesum på 7,5 millioner euro og en omsetning på 15 millioner euro. Sjekk den nasjonale lovgivningen fremfor direktivet dersom et selskap ligger nær en grense.
Hva hver kategori må utarbeide
| Forpliktelse | Mikro | Små | Mellomstore | Store |
|---|---|---|---|---|
| Balanse og resultatregnskap | Ja, forkortede oppsett tillatt | Ja, forkortede oppsett tillatt | Fullstendig | Fullstendig |
| Noter | Kan unntas fra de fleste noter | Redusert sett | Fullt sett | Fullt sett pluss ekstra opplysninger |
| Årsberetning | Kan unntas | Kan unntas | Obligatorisk | Obligatorisk |
| Lovpålagt revisjon | Fritatt i de fleste medlemsland | Fritatt i de fleste medlemsland | Obligatorisk | Obligatorisk |
| Offentliggjøring | Kun balanse i enkelte medlemsland | Balanse og noter; resultatregnskap kan utelates | Fullt sett | Fullt sett |
| Kontantstrømoppstilling | Ikke krevd av direktivet | Ikke krevd av direktivet | Nasjonalt valg | Nasjonalt valg |
Direktivet krever ikke kontantstrømoppstilling fra noen. Enkelte medlemsland krever det fra mellomstore og store selskaper, og IFRS krever det alltid. Dette er en av grunnene til at samme konsern kan ha en kontantstrømoppstilling i konsernregnskapet, men ikke i regnskapet til et datterselskap.
Lag to: IFRS for børsnoterte konsern
Forordning (EF) 1606/2002 (IAS-forordningen) krever at alle selskaper med verdipapirer tatt opp til handel på et regulert EU-marked, utarbeider sitt konsoliderte regnskap etter IFRS slik det er godkjent av EU. Dette har gjeldt for regnskapsår som starter fra 2005 og utover. Siden dette er en forordning og ikke et direktiv, gjelder den direkte uten nasjonal implementering.
To punkter blir ofte misforstått:
- Forordningen gjelder kun konsernregnskaper. Et børsnotert morselskaps eget regnskap, samt regnskapet til hvert datterselskap, følger nasjonal GAAP med mindre medlemslandet har brukt sin opsjon til å utvide IFRS til også å gjelde disse.
- "IFRS slik det er godkjent av EU" er ikke identisk med IFRS utstedt av IASB. Hver standard går gjennom en godkjenningsprosess i EU, og det har forekommet tidsforskyvninger og unntak. I praksis berører forskjellene svært få selskaper, men det juridiske grunnlaget er den EU-godkjente versjonen.
Medlemslandene kan tillate eller påby IFRS for ikke-børsnoterte selskaper og for selskapsregnskaper. Flere tillater det, men få krever det. Et ikke-børsnotert selskap som velger IFRS frivillig, gjør det vanligvis fordi et morselskap eller en investor krever rapportering etter dette regelverket.
Lag tre: nasjonal GAAP
Det nasjonale regelverket er der de faktiske regnskapsreglene finnes for de aller fleste selskaper i EU. Her er noen eksempler, ett for hvert land:
- Tyskland følger tredje bok i Handelsgesetzbuch (HGB), der skatteregnskapet utledes fra handelsregnskapet og en XBRL-taksonomi (E-Bilanz) brukes for innlevering til skatteetaten.
- Frankrike følger Plan Comptable Général (PCG), som foreskriver en obligatorisk nasjonal kontoplan og mater den standardiserte skattepakken (liasse fiscale).
- Litauen følger regnskapsstandardene for næringslivet (Verslo apskaitos standartai, VAS), med en anbefalt nasjonal kontoplan som de fleste selskaper tar i bruk slik den foreligger.
- Sverige bruker Bokföringsnämndens regelverk: K2, et forenklet regelverk for mindre selskaper, og K3, det prinsippbaserte hovedregelverket, samt K4 for konsern som bruker IFRS.
- Nederland kombinerer bok 2 tittel 9 i sivilretten med retningslinjene fra det nederlandske regnskapsrådet (Raad voor de Jaarverslaggeving), og tillater små selskaper å bruke skattemessige verdsettelsesregler i sin lovpålagte rapportering.
Mønsteret går igjen i de andre medlemslandene: en nasjonal lov som gjennomfører direktivet, et standardiseringsorgan som utarbeider detaljert veiledning, og i mange land en obligatorisk eller anbefalt kontoplan. Kontoplanen er den delen som betyr mest for programvare, fordi den avgjør hvordan hver transaksjon bokføres, og hvordan regnskapslinjene bygges opp fra kontosaldi.
Hvilket regelverk gjelder for deg
| Din situasjon | Årsregnskap for hvert selskap | Konsernregnskap |
|---|---|---|
| Enkeltstående selskap, ikke børsnotert | Nasjonalt regelverk i registreringslandet | Ikke påkrevd |
| Konsern med ikke-børsnoterte selskaper, lite konsern | Nasjonalt regelverk per selskap | Fritatt fra konsolidering i de fleste medlemsland (unntak for små konsern) |
| Konsern med ikke-børsnoterte selskaper, mellomstort eller stort konsern | Nasjonalt regelverk per selskap | Konsernregnskap etter nasjonale regler; IFRS tillatt i mange medlemsland |
| Konsern med morselskap børsnotert på regulert EU-marked | Nasjonalt regelverk per selskap, med mindre medlemslandet utvider IFRS | IFRS slik det er godkjent av EU, obligatorisk |
| EU-datterselskap til et ikke-EU-morselskap | Nasjonalt regelverk i datterselskapets land | Avhenger av om EU-delkonsernet selv er unntatt; unntaket krever vanligvis at det øverste morselskapets konsernregnskap er ekvivalent og innlevert lokalt |
Et lite konsern defineres etter de samme tre kriteriene som et lite selskap, anvendt på konsernet på konsolidert eller aggregert basis. Konsern som ligger like over grensene for små selskaper, blir ofte overrasket over at de må utarbeide konsernregnskap for første gang.
Hva som endrer seg når dere blir et konsern
Konsolidering tilfører arbeid som enkeltstående selskaper aldri trenger å tenke på: å slå sammen selskapenes balanser og resultatregnskaper, eliminere mellomværender, fordringer, gjeld, salg og kjøp internt i konsernet, omregne selskaper som har regnskapet i en annen valuta, og rapportere eierandelen til eksterne aksjonærer som minoritetsinteresser.
Direktivet setter reglene for konsernregnskap i kapittel 6. IFRS 10 og IAS 21 setter reglene for IFRS-konsern. Begge krever de samme mekaniske trinnene, og det er derfor en konsolideringsmotor kan støtte begge regelverkene så lenge den rapporterende enheten tar de regnskapsmessige vurderingene.
Nordlets konsernkonsolidering fungerer på dette nivået: en konserneier legger til datterselskaper med en eierandel og en metode (full konsolidering med minoritetsinteresser, proporsjonal konsolidering eller egenkapitalmetoden), selskaper i andre valutaer omregnes til sluttkurs, interne mellomværender merkes for gjennomgang, og elimineringene du bestemmer deg for, legges inn som balanserte justeringer. Resultatet er en konsolidert balanse, et konsolidert resultatregnskap og en saldobalanse. Konsernets kontantstrømoppstilling og endring i egenkapital, automatisk eliminering og valutaomregning med flere satser produseres ikke, noe veiledningen også gjør oppmerksom på.
Hvor regnskapene leveres inn
Hvert medlemsland har et foretaksregister som mottar de godkjente årsregnskapene: Handelsregister og Bundesanzeiger i Tyskland, Registre du commerce i Frankrike, Erhvervsstyrelsen i Danmark, Bolagsverket i Sverige, Registrų centras i Litauen og så videre. Noen aksepterer strukturerte filer (inline XBRL er nå vanlig), noen aksepterer PDF, og andre tar bare imot tallene gjennom egne nettskjemaer.
Nordlets side for landspecifikk innlevering viser for hvert av de 30 landene systemet dekker, om Nordlet sender årsregnskapet direkte, genererer en fil du laster opp, eller viser tallene slik at du kan taste dem inn manuelt. Svaret varierer fra land til land fordi registrene er ulike: Den danske årsrapporten sendes som inline XBRL, den svenske genereres som inline XBRL for opplasting til Bolagsverket, og de litauiske regnskapene tastes inn fordi registeret ikke har noen filformatstandard.
Hvordan Nordlet håndterer regelverkslagene
Nordlet er bygget slik at ett regnskap kan tilfredsstille det nasjonale regelverket i alle de 30 landene systemet støtter.
- Én kontoplan, mange oppsett. Alle selskaper starter med den samme kontoplanmalen, som følger Litauens anbefalte kontoplan. Kontosaldi knyttes deretter til regnskapslinjene i landets lovpålagte oppsett under Konto → Regnskapslinjer, slik at balansen og resultatregnskapet kommer ut i det formatet det lokale registeret forventer.
- Størrelseskategori rett fra regnskapet. Rapporteringsmodulen har et endepunkt for størrelseskategori som klassifiserer selskapet som mikro, lite, mellomstort eller stort basert på egne tall, noe som avgjør hvilke oppsett og opplysninger som kreves.
- Årsregnskap som rapport. Balansen og resultatregnskapet produseres gjennom regnskapsrapporten, og de nasjonale innleveringene genereres på bakgrunn av disse. Hvilke innleveringer som går automatisk, finnes på siden for innleveringsstøtte.
- Inntektsføring tilpasset IFRS 15 og ASC 606. Periodisering, inntektsføring basert på fremdrift og milepæler, refusjonsforpliktelser og kontraktendringer håndteres per fakturalinje av motoren for inntektsføring. Programvaren tar seg av det mekaniske; valget av metode per kontrakt er fortsatt den rapporterende enhetens ansvar.
Den ærlige grensen er nøyaktig den samme som direktivet trekker opp. Programvare kan produsere regnskapene, knytte sammen linjene og levere pakken. Å vurdere om et selskap er et lite eller mellomstort foretak under en nasjonal opsjon, om en leieavtale er en finansiell leieavtale etter lokalt regelverk, eller om et konsern kvalifiserer for unntak for delkonsern, er en vurdering som selskapet og regnskapsføreren må ta sammen.
FAQ
Finnes det en felles EU-GAAP?
Nei. Regnskapsdirektivet fastsetter minimumsregler som hvert medlemsland innarbeider i sin egen lovgivning, og selskapene følger denne nasjonale loven. IFRS er kun obligatorisk for konsernregnskaper til selskaper som er børsnotert på et regulert EU-marked.
Må små selskaper i EU revideres?
Direktivet krever revisjon for mellomstore og store selskaper samt foretak av allmenn interesse. Det gir medlemslandene adgang til å unnta små selskaper, og de fleste gjør det, selv om enkelte setter lavere nasjonale grenser. Sjekk de nasjonale reglene i det landet selskapet er registrert.
Hva er de gjeldende størrelsesgrensene for selskaper i EU?
Etter delegert direktiv 2023/2775 holder et mikroselskap seg innenfor to av følgende: 450 000 EUR i balansesum, 900 000 EUR i omsetning, 10 ansatte. Små selskaper: 5 millioner EUR, 10 millioner EUR, 50 ansatte. Mellomstore selskaper: 25 millioner EUR, 50 millioner EUR, 250 ansatte. Medlemslandene kan heve de monetære grensene for små selskaper med opptil 50 prosent.
Kan et ikke-børsnotert selskap bruke IFRS for selskapsregnskapet sitt?
Bare hvis medlemslandets regelverk tillater det. Flere land tillater det, enten for årsregnskaper, konsernregnskaper eller begge deler. Der det er tillatt, må selskapet vanligvis også oppfylle nasjonale innleverings- og skatterapporteringskrav som er bygget rundt nasjonale regnskapsregler, slik at overgangen sjelden er fri for ekstraarbeid.
Må en gruppe små selskaper utarbeide konsernregnskap?
Vanligvis ikke. Direktivet fritar små konsern fra konsernregnskap, og de fleste medlemsland har tatt inn dette unntaket. Et konsern som ligger like over grensene for små selskaper, må imidlertid utarbeide konsernregnskap etter nasjonale regler eller, dersom medlemslandet tillater det, etter IFRS.