EU-mva for digitale plattformer: OSS, IOSS og regelen om fiktiv leverandør forklart
En enkel forklaring på de tre mekanismene en plattform møter i EU-mva, det ene tilfellet der plattformen selv blir den avgiftspliktige selgeren, og hvordan hver av dem bokføres.
En digital plattform som selger til forbrukere i flere EU-land, møter tre ulike mva-mekanismer. Med One Stop Shop for unionsordningen (OSS) kan foretaket oppgi mva for alle EU-land gjennom én enkelt kvartalsoppgave. Importordningen (IOSS) gjør det samme for varer som importeres fra land utenfor EU i forsendelser med en verdi på opptil €150. Regelen om fiktiv leverandør (deemed-supplier rule) gjør at plattformen selv fremstår som mva-selger for visse salg den utelukkende formidler. Alle disse tre ordningene ble innført med EUs e-handelspakke for mva den 1. juli 2021, og alle tre endrer hva plattformen må fakturere, oppgi og dokumentere.
Denne artikkelen forklarer hver enkelt mekanisme, går gjennom et tverrgående salg trinn for trinn, og viser hvordan mva-fastsettelsen og skattemeldingene genereres fra regnskapet.
Hvem gjelder dette for?
Reglene gjelder for enhver virksomhet som selger, eller formidler salg av, varer eller tjenester til forbrukere (B2C) i andre EU-medlemsstater enn sin egen:
- Markedsplasser som tar imot betaling fra en kjøper på vegne av tredjepartsselgere.
- Appbutikker og innholdsplattformer som distribuerer digitale tjenester til forbrukere.
- SaaS-selskaper som selger abonnementer til privatpersoner på tvers av EU.
- E-handelsbutikker som sender varer til forbrukere i andre medlemsstater, eller importerer varer fra land utenfor EU.
Bedriftsmarkedet (B2B) følger andre regler (mva-frie fisjonerte leveranser innenfor fellesskapet i henhold til artikkel 138 og omvendt avgiftsplikt i henhold til artikkel 196), som er omtalt i veiledningen for EU-mva-motoren. Denne artikkelen handler om forbrukere.
E-handelspakken fra 2021 med egne ord
Før juli 2021 hadde hver medlemsstat sin egen grense for fjernsalg, og en selger som overskred denne, måtte registrere seg for mva i det aktuelle landet. Plattformer hadde ingen mva-ansvar for varene som ble solgt gjennom dem. Import under €22 var mva-fri, noe som ble utstrakt misbrukt.
Pakken erstattet dette med fire endringer:
- Én felles EU-grense på €10 000 for tverrgående B2C-salg av varer og digitale tjenester (artikkel 59c i mva-direktivet). Under denne grensen kan selgeren fakturere mva for sin egen hjemstat. Over grensen skal mva beregnes i forbrukerens land.
- Unionsordningen (OSS), slik at mva som skyldes i andre medlemsstater, kan oppgis i én enkelt oppgave som leveres i hjemlandet.
- Importordningen (IOSS) og avskaffelsen av 22-eurofritaket for import, slik at mva på små importforsendelser kreves inn på salgstidspunktet.
- Regelen om fiktiv leverandør (artikkel 14a), som flytter mva-ansvaret for visse formidlede salg fra selgeren til plattformen.
Leveringssted og grensen på €10 000
For B2C-salg av varer som sendes til en annen medlemsstat, samt for telekommunikasjons-, kringkastings- og elektroniske tjenester (TBE-tjenester) som leveres til forbrukere, skal mva betales der forbrukeren befinner seg (artikkel 33(a) og 58). Satsen som gjelder, er satsen i destinasjonslandet.
Artikkel 59c skjermer mindre selgere. Dersom det samlede beløpet for tverrgående B2C-varer og TBE-tjenester i hele EU holdt seg under €10 000 både i inneværende og foregående kalenderår, kan selgeren fortsette å beregne mva for sin hjemstat. Beløpsgrensen er et samlet beløp for hele EU, ikke per land, og den gjelder utelukkende for en selger etablert i én medlemsstat. Med en gang grensen overskrides, gjelder beskatning i destinasjonslandet fra og med det aktuelle salget, og selgeren må enten registrere seg i hvert destinasjonsland eller benytte OSS.
Generelle tjenester til forbrukere, slik som rådgivning eller de fleste ikke-digitale abonnementer, forblir avgiftspliktige der leverandøren er etablert i henhold til artikkel 45, og påvirkes ikke av dette.
Unionsordningen (OSS)
Unionsordningen er en forenkling av innrapporteringen, ikke en annen skatteart. Mva skal fremdeles betales i hvert forbrukerland etter det landets satser. Det OSS endrer, er hvor avgiften oppgis og betales.
| Egenskap | Unionsordning (OSS) |
|---|---|
| Hvem kan bruke den | Selgere etablert i EU for B2C-varer og -tjenester som skattlegges i en annen medlemsstat; selgere utenfor EU for tverrgående fjernsalg av varer innenfor EU |
| Oppgaveperiode | Kalenderkvartal |
| Leveres hvor | Identifikasjonsmedlemsstaten (selgerens hjemland) |
| Forfall | Ved utgangen av måneden etter kvartalet |
| Innhold | Per forbruksmedlemsstat: avgiftspliktig beløp og mva fordelt på satstype og sats, i tillegg til korreksjoner for tidligere perioder |
| Betaling | Én enkelt innbetaling til skattemyndighetene i hjemlandet, som fordeler midlene videre |
Oppgavens oppsett er fastsatt i vedlegg III til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/194. Én linje per forbruksland per sats. Kreditnotaer for samme periode motregnes; en kreditnote for et salg som ble oppgitt i et tidligere kvartal, rapporteres som en korreksjon til det kvartalet, ikke som et negativt beløp i inneværende periode, og korreksjoner er tillatt i inntil tre år (artikkel 61 i gjennomføringsforordning 282/2011).
En selger som er registrert for OSS, må benytte ordningen for alle leveranser som faller inn under den. Det er ikke anledning til å velge OSS for noen land og registrere seg lokalt i andre.
Importordningen (IOSS)
Importordningen dekker varer som sendes fra land utenfor EU direkte til en forbruker i EU i en forsendelse med en intrinsisk verdi på opptil €150. Selgeren, eller plattformen som opptrer som fiktiv leverandør, beregner destinasjonslandets mva på salgstidspunktet og oppgir dette månedlig via IOSS. Til gjengjeld frigis forsendelsen i tollen uten at det kreves inn innførselsmva fra forbrukeren.
Forsendelser som overstiger €150, faller utenfor IOSS. For disse kreves innførselsmva og eventuell toll inn ved grensen på vanlig måte.
Selgere utenfor EU trenger generelt en etablert mellommenn i EU for å kunne bruke IOSS. En plattform etablert i EU som opptrer som fiktiv leverandør, registrerer seg direkte.
Regelen om fiktiv leverandør
Artikkel 14a i mva-direktivet skaper en rettslig fiksjon i to situasjoner:
- En plattform formidler et fjernsalg av varer som importeres fra land utenfor EU i en forsendelse på opptil €150, uavhengig av hvem selgeren er.
- En plattform formidler en varelevering internt i EU fra en selger som ikke er etablert i EU til en forbruker, uavhengig av varenes verdi og om de krysser en landegrense eller ikke.
I begge tilfeller behandler lovverket det enkelte salget som to separate leveranser:
- Selger til plattform. En B2B-varelevering. For varer som allerede befinner seg i EU, er denne leveringen fritatt med fradragsrett i henhold til artikkel 136a. For import skjer denne leveringen utenfor EU og medfører ingen EU-mva.
- Plattform til forbruker. En B2C-levering. Plattformen beregner forbrukerlandets mva, oppgir den (via IOSS, unionsordningen OSS eller lokal registrering) og betaler den inn.
Plattformen eier ikke varene og håndterer dem aldri fysisk. Den er likevel den avgiftspliktige personen for den andre leveringen. Begrepet «formidler» er definert i artikkel 5b i gjennomføringsforordning 282/2011: plattformen fastsetter vilkårene, godkjenner betalingen fra kunden, eller bestiller eller leverer varene. En plattform som utelukkende behandler betalinger, publiserer annonser eller omdirigerer kunder til et annet nettsted, formidler ikke i denne sammenhengen.
Regelen gjelder ikke for tjenester, og heller ikke for innenlandske salg eller varesalg mellom EU-land foretatt av selgere etablert i EU. For slike tilfeller forblir plattformen en agent, og selgeren forblir mva-leverandør. Hvorvidt plattformen bokfører brutto- eller nettosalgsinntekter i sitt eget regnskap, er et eget spørsmål som omtales i Prinsipp kontra agent for markedsplasser.
Hva ViDA tilfører
Rådsdirektiv (EU) 2025/516, den såkalte ViDA-pakken (VAT in the Digital Age), utvider konseptet med fiktiv leverandør til å omfatte tjenester. Plattformer som formidler korttidsutleie av bolig (inntil 30 døgn) og persontransport på vei, blir fiktiv leverandør når den underliggende tjenesteyteren ikke beregner mva, for eksempel en privat utleier eller en mindre, unntatt virksomhet. Den nye regelen gjelder fra 1. juli 2028, og en medlemsstat kan velge å utsette den til 1. januar 2030. Fra 1. juli 2030 erstatter den samme pakken periodiske sammendrag med transaksjonsbasert digital rapportering, og gjør strukturert e-fakturering til standardmetode for B2B-handel mellom EU-land, noe som er nærmere omtalt i E-fakturering i EU: Landsvise krav.
Dokumentasjonsplikt og DAC7
Artikkel 242a pålegger enhver plattform som formidler B2C-leveranser, uavhengig av om den er fiktiv leverandør eller ikke, å oppbevare opplysninger om disse leveransene i ti år og gjøre dem tilgjengelig elektronisk på forespørsel. I tillegg pålegger DAC7 (direktiv (EU) 2021/514) plattformer å rapportere inntektene til sine selgere til skattemyndighetene i sin egen medlemsstat hver januar, og disse myndighetene utveksler opplysningene seg imellom. Disse to pliktene dekker ulike data, hvor mva-opplysninger står på den ene siden og selgerinntekter på den andre, og begge tar utgangspunkt i den samme transaksjonsloggen. En hovedbok som lagrer mva-behandlingen og selgeridentiteten for hvert salg, betjener begge formål.
Et praktisk eksempel
En forbruker i Tyskland kjøper en vare til €100 (eksklusive mva) fra en selger etablert i Kina via en markedsplass etablert i Litauen. Varen sendes fra et lager i Polen, slik at varene allerede befinner seg i EU.
| Trinn | Levering | Mva-behandling |
|---|---|---|
| 1 | Kinesisk selger → Litauisk markedsplass | Fiktiv B2B-levering, unntatt i henhold til artikkel 136a. Ingen mva belastes. Ettersom lageret ligger i Polen, har selgeren en polsk levering å rapportere, men uten mva knyttet til den. |
| 2 | Litauisk markedsplass → Tysk forbruker | Fiktiv B2C-fjernsalg. Markedsplassen belaster tysk mva på 19 %: €19,00. |
| 3 | Markedsplassens OSS-oppgave | Det avgiftspliktige beløpet på €100 og mva på €19,00 tas med på markedsplassens kvartalsvise unions-OSS-oppgave under Tyskland, levert til de litauiske skattemyndighetene (VMI). |
| 4 | Markedsplassens provisjon | Markedsplassens provisjon til den kinesiske selgeren er en B2B-tjeneste levert til en virksomhet utenfor EU, og faller utenfor virkeområdet for EU-mva i henhold til artikkel 44. |
Dersom den samme varen i stedet hadde blitt sendt fra Kina i én forsendelse, ville trinn 1 vært en levering utenfor EU, trinn 2 ville vært et IOSS-salg, og de €19,00 ville ha blitt oppgitt månedlig gjennom IOSS. Dersom selgeren hadde vært etablert i Tyskland, ville ikke regelen om fiktiv leverandør kommet til anvendelse i det hele tatt; den tyske selgeren ville ha beregnet sin egen mva, og markedsplassen ville kun fakturert sitt eget salærbeløp.
Forbrukeren betaler €119 i alle tilfeller. Det som endrer seg, er hvem som skylder de €19 til hvilken skattemyndighet, og på hvilken oppgave det skal innrapporteres.
Slik løser og rapporterer Nordlet dette
Nordlet behandler mva-beslutningen som transaksjonsdata fremfor en utregning som utføres på faktureringstidspunktet og deretter kastes.
Fastsettelse. POST /v1/reference/vat/resolve henter landskoden for partneren eller kunden, supplyType (goods, services eller digital), dato og situasjonsflagg: belowDistanceSalesThreshold, facilitatedByMarketplace (du selger gjennom en plattform med fiktiv leverandør), actingAsMarketplace (du er plattformen), sellerEstablishedInEu og importedConsignmentValueEur. Den returnerer scheme, vatCountryCode, flaggene reverseCharge, deemedSupplier og zeroRated, avgiftssatser for destinasjonslandet, hvilken artikkel i mva-direktivet beslutningen bygger på, samt merknader. Markedsplassen i eksemplet ovenfor mottar oss_union med vatCountryCode: "DE" og deemedSupplier: true; selgersiden mottar marketplace_deemed, avgiftsfri med fradragsrett i henhold til artikkel 136a. Når terskelflagget utelates, leser motoren de løpende €10 000-summene direkte fra hovedboken.
Dokumenter. Salgsfakturaer påføres vatScheme, vatCountryCode og deemedSupplier. E-handelsordrer har med seg shipToCountryCode og marketplace, og orders/fulfill fastsetter mva-behandlingen basert på leveringslandet og stemple utkastet til faktura. PDF-en skriver ut den lovpålagte teksten som ordningen krever.
Oppgaver. POST /v1/declarations/eu/oss/compute med { year, quarter } genererer unionsoppgaven i henhold til oppsettet i vedlegg III: rader per forbruksmedlemsstat, satstype og sats, med motregnede kreditnotaer og en corrections-tabell for kreditnotaer knyttet til en faktura fra et tidligere kvartal. POST /v1/declarations/eu/ioss/compute med { year, month } gjør det samme for IOSS-salg. Begge gir varsler om ikke-lovbestemte satser, dokumenter som mangler forbruksland, og upåvirkede kreditnotaer.
Terskel. POST /v1/declarations/eu/distance-sales-threshold/get viser de tverrgående B2C-summene for inneværende og foregående år, hvorvidt foretaket fremdeles ligger under €10 000, og hvor mye av marginen som gjenstår.
Bokføringen på selgersiden for en plattform, inkludert hva den skylder den enkelte selger i perioden mellom betaling og utbetaling, er beskrevet i Underselskapsbøker for markedsplassselgere: Inntekter kontra gjeld. Satser per land og endringer i disse er tilgjengelige via reference/eu-vat-rates/list, og hele tabellen over ordninger finnes i veiledningen for EU-mva-motoren.
FAQ
Må en plattform bruke OSS?
Nei. OSS er frivillig. En plattform som er fiktiv leverandør, kan i stedet velge å registrere seg for mva i hver enkelt forbruksmedlemsstat og levere lokale oppgaver der. I praksis er OSS enklere for enhver selger som har forbrukere i mer enn to eller tre land, og når en selger først har valgt ordningen, må den bruke OSS for alle leveranser som omfattes av ordningen.
Gjelder regelen om fiktiv leverandør for tjenester som selges via en plattform?
Ikke under de gjeldende reglene. Artikkel 14a omfatter kun varer. En egen formodningsregel i artikkel 9a i gjennomføringsforordning 282/2011 behandler en plattform som leverandør av elektronisk leverte tjenester med mindre den tydelig oppgir den underliggende tjenesteyteren på fakturaen og i kontrakten. ViDA utvider dette til å omfatte korttidsutleie og persontransport fra 2028.
Hva er det som teller med i beløpsgrensen på €10 000?
Tverrgående B2C-salg av varer og TBE-tjenester til forbrukere i andre medlemsstater, lagt sammen på tvers av hele EU, eksklusive mva. Innenlandssalg, B2B-salg og generelle tjenester regnes ikke med. Grensen vurderes opp mot både inneværende og foregående kalenderår, og den er kun tilgjengelig for en selger som er etablert i én medlemsstat.
Hva skjer med en forsendelse som er verdt mer enn €150?
Den faller utenfor IOSS. Innførselsmva og eventuell toll kreves inn ved grensen. Regelen om fiktiv leverandør for import stopper også på €150. For varer som allerede befinner seg i EU, har ikke regelen om fiktiv leverandør noen beløpsgrense.
Kan en kreditnote fra forrige kvartal tas med på dette kvartalets OSS-oppgave?
Ikke som en negativ linje. Oppsettet i vedlegg III krever at den rapporteres som en korreksjon av den opprinnelige perioden, identifisert med land, år og kvartal. Nordlet flytter automatisk en kreditnote som henviser til en faktura fra en tidligere periode, inn i corrections-tabellen, og merker kreditnotaer som mangler referanse, slik at de kan kobles.