VAT in the Digital Age (ViDA): Hva som endrer seg i 2028 og 2030, og hva Nordlet gjør i dag
ViDA endrer hvem som krever inn MVA på plattsalg, hvor en selger må registrere seg, og hvordan transaksjoner over landegrensene når skattemyndighetene. Dette betyr endringene i praksis, og dette beregner Nordlet for deg allerede nå.
MVA i den digitale tidsalder (VAT in the Digital Age - ViDA) er rådsdirektiv (EU) 2025/516. Det endrer EU-m A-direktivet (2006/112/EF) og trådte i kraft 14. april 2025. Direktivet gjør tre ting: Det gjør enkelte plattformer ansvarlige for MVA på tjenester de formidler, det gjør det enklere for selgere å innberette utenlandsk MVA gjennom One Stop Shop (OSS) i stedet for å registrere seg i hvert enkelt land, og det erstatter periodiske sammendrag med transaksjonsbasert rapportering basert på strukturerte e-fakturaer.
Det meste gjelder ikke ennå. Reglene trer i kraft på to datoer, 1. juli 2028 og 1. juli 2030, og begge krever data i regnskapet som mange selskaper ikke registrerer i dag: landet et lager befinner seg i, bankkontonummeret på en kjøpsfaktura, og nummeret på fakturaen en kreditnota korrigerer. Denne artikkelen går gjennom endringene i kronologisk rekkefølge og viser hva Nordlet genererer for hver enkelt av dem.
Datoene
| Dato | Hva som trer i kraft | Nordlet |
|---|---|---|
| 14. april 2025 | En medlemsstat kan kreve nasjonal B2B-e-fakturering uten å be EU om et unntak | Peppol- og nasjonale e-fakturaformater (Peppol-veiledning) |
| 1. juli 2028 | Plattformer blir ansettselgere (deemed suppliers) for korttidsutleie og persontransport på vei; unions-OSS dekker flere leveranser; ordningen for overføring av egne varer åpner | MVA-regler for transaksjoner og den månedlige oppgaven for egne varer |
| 1. juli 2030 | Digital rapportering av hver enkelt B2B-transaksjon på tvers av EU-land; strukturerte e-fakturaer blir standard for disse transaksjonene; det periodiske sammendraget faller bort | Liste over rapporterbare transaksjoner med manglende data |
| 1. januar 2035 | Nasjonale rapporteringssystemer som eksisterer på det tidspunktet, må være interoperable med EU-systemet | Ikke relevant ennå |
En medlemsstat kan begynne å anvende plattformregelen på en hvilken som helst dato mellom 1. juli 2028 og 1. januar 2030 (direktiv (EU) 2025/516 art. 6(3)), slik at datoen i 2028 er den tidligste mulige, ikke en fast dato for alle.
1. juli 2028: plattformer som ansettselgere
Siden 2021 har en markedsplass blitt regnet som ansettselger (deemed supplier) for visse varer som selges gjennom den, noe artikkelen vår om EU MVA for digitale markedsplasser forklarer i detalj. ViDA utvider denne ideen til å omfatte to tjenester: korttidsutleie av overnattingssted og persontransport på vei (artikkel 28a og 136b).
Når en privat utleier eller en unntatt liten bedrift leier ut en leilighet gjennom en plattform, anses plattformen for å ha mottatt tjenesten og levert den videre til gjesten. Plattformen beregner og innberetter MVA; leveransen fra utleieren til plattformen er unntatt. Utleieren kan velge bort ordningen ved å oppgi et MVA-nummer utstedt i landet der eiendommen ligger, og erklære at utleieren selv krever inn MVA.
I Nordlet bruker endepunktet POST /v1/reference/vat/resolve denne regelen for leveranser fra 1. juli 2028. Send serviceKind (short_term_accommodation eller passenger_road_transport), serviceCountryCode, samt informasjon om hvorvidt den underliggende leverandøren oppga et MVA-nummer (underlyingSupplierGaveVatNumber) og selv krever inn MVA (underlyingSupplierChargesVat). Svaret viser hvem som skylder MVA, henviser til den aktuelle artikkelen, og legger til en advarsel dersom landet har gjort unntak: om de utelukker unntatte småbedrifter fra regelen (artikkel 28a(5)), eller om de starter senere enn juli 2028.
En plattform må også rapportere inntektene til selgerne sine hver januar i henhold til DAC7. Dette er en egen forpliktelse uavhengig av MVA, som dekkes i DAC7-rapportering i Nordlet.
1. juli 2028: én MVA-registrering for flere selgere
Unions-OSS dekker for tiden fjernsalg av varer og B2C-tjenester. Fra juli 2028 dekker ordningen også:
- varer som en selger leverer til forbrukere i et land der varene allerede befinner seg, uten at selgeren er etablert der (artikkel 369b(e));
- varer som leveres med installasjon eller montering (artikkel 36, 369b(d));
- gass, elektrisitet, oppvarming og kjøling som leveres til forbrukere (artikkel 39, 369b(d));
- varer fra en selger utenfor EU som selges gjennom en plattform som er ansettselger (artikkel 14a(2), 369b(b)).
Før ViDA krevde hver av disse situasjonene ofte MVA-registrering i kundens land. Det samme endepunktet POST /v1/reference/vat/resolve godtar goodsKind (installed eller energy_network) og goodsLocationCountryCode, og returnerer leveringssted samt hvorvidt salget skal tas med i OSS-oppgaven. Veiledningen for EU MVA-motoren beskriver de øvrige feltene.
1. juli 2028: overføring av egne varer
Å flytte ditt eget lager fra et lagerhus i én medlemsstat til et lagerhus i en annen, regnes som en overføring i MVA-sammenheng: en avgiftsfri levering i avsendelseslandet og et erverv i ankomstlandet. I dag krever dette MVA-registrering i destinasjonslandet. ViDA innfører en spesiell ordning (artikkel 369xa til 369xk) der slike overføringer innberettes på én enkelt månedlig oppgave i identifiseringsmedlemsstaten.
Nordlet genererer denne oppgaven basert på lagerbevegelser. Hvert lager har nå en countryCode (POST /v1/inventory/warehouses/create eller /update). Ved å kalle POST /v1/declarations/eu/own-goods-transfers/compute med year og month, finner systemet enhver lageroverføring mellom lagerhus i forskjellige medlemsstater i løpet av den måneden, verdsetter den til kostpris i euro, og grupperer den etter destinasjons- og avsendelsesland. Svaret inneholder frist for innlevering (den siste dagen i den påfølgende måneden) samt advarsler, for eksempel dersom selskapets funksjonelle valuta ikke er euro, og beløpene ble omregnet etter kursen på den siste dagen i perioden. I appen finnes oppgaven under Regnskap → OSS / IOSS, under Overføring av egne varer.
1. juli 2030: digital rapportering erstatter det periodiske sammendraget
Dette er den største endringen. I dag leverer et selskap som selger varer eller tjenester til bedrifter i andre medlemsstater, en periodisk sammendragsoppgave (TVA-EU-salgsliste) en gang i måneden eller kvartalet, med ett samlet beløp per kunde. Fra 1. juli 2030 rapporteres hver enkelt transaksjon separat, tett opp til faktureringstidspunktet, basert på data fra en strukturert e-faktura (artikkel 262 til 264 som endret). Kjøperen må også rapportere: et erverv der kjøperen selvberegner MVA, rapporteres av kjøperen selv.
Fire typer transaksjoner omfattes:
| Artikkel | Transaksjon | Rapporteres av |
|---|---|---|
| 262(1)(a) | Levering av varer til annen medlemsstat (EU-salg) | Selger |
| 262(1)(b) | Erverv av varer fra annen medlemsstat | Kjøper |
| 262(1)(c) | Levering av tjenester som omfattes av omvendt avgiftsplikt i annen medlemsstat | Selger |
| 262(1)(d) | Kjøp av tjenester der kjøperen selvberegner MVA | Kjøper |
ViDA innfører også to obligatoriske fakturadetaljer (artikkel 226): nummeret på fakturaen som korrigeres på en kreditnota, samt selgerens bankkonto eller andre betalingskontoidentifikatorer. Ordbokartikkelen vår om e-fakturaer siterer den nøyaktige ordlyden.
Ved å kalle POST /v1/declarations/eu/digital-reporting/list med fromDate og toDate får du returnert hver transaksjon for selskapet i det angitte tidsrommet som omfattes av disse reglene. Hvert element inneholder artikkelen, fakturadata og linjer, MVA-numrene til selger og kjøper, selgerens bankkonti, medlemsstaten det skal rapporteres til, fristen for rapportering, samt en missing-liste som viser eventuelle obligatoriske detaljer som mangler i regnskapet. En forretningspartner uten MVA-nummer, en kreditnota uten referanse til fakturaen den korrigerer, eller et selskap som mangler IBAN i innstillingene, vil vises her. Listen advarer også om lageroverføringer til andre medlemsstater i perioden, som må rapporteres her med mindre selskapet bruker ordningen for egne varer. I appen finnes den samme listen under Regnskap → EU digital rapportering.
Listen er nyttig allerede nå, fire år før ikrafttredelsen: Den viser hvilke salg og kjøp som ikke ville tilfredsstilt rapporteringskravene dersom reglene gjaldt i dag, slik at manglene kan utbedres i partnerregistre og innstillinger.
Hva Nordlet ikke gjør ennå
Nordlet sender ikke digitale rapporter automatisk ennå. Per 10. oktober 2026 hadde ikke EU publisert meldingsformatet for overføring av dataene (artikkel 263(4)), og ingen medlemsstater hadde publisert sine nasjonale kanaler for innsending. Når disse blir tilgjengelige, vil utsending bli bygget oppå listen ovenfor. Inntil videre fungerer endepunktet som en datakontroll fremfor en faktisk innlevering.
Strukturerte e-fakturaer er allerede tilgjengelige i dag. Nordlet genererer Peppol BIS Billing 3.0-fakturaer og kreditnotaer, og sender dem gjennom selskapets egen Peppol-aksesspunktskonto (Recommand, Storecove eller e-invoice.be). Peppol-veiledningen dekker oppsettet, og E-fakturering i EU: Krav land for land viser hvilke land som allerede krever e-faktura mellom bedrifter.
Hvordan brikkene henger sammen
Alle ViDA-reglene avhenger av data som registreres når transaksjonen bokføres, ikke ved utgangen av kvartalet:
- MVA-ordningen på hver salgsfaktura (
intra_eu_b2b,reverse_charge) avgjør om den er rapporterbar; - partnerens MVA-nummer fyller ut kundefeltet;
- lagerlandet avgjør om en lagerbevegelse utgjør en grensekryssende overføring;
- koblingen til den opprinnelige fakturaen på en kreditnota fyller ut det korrigerte fakturanummeret.
Nordlet lagrer disse opplysningene direkte på selve dokumentene, slik at dataene for 2028 og 2030 leses ut fra hovedbokføringen i stedet for fra et separat eksportformat. Fullstendig oversikt over oppgaver som Nordlet sender eller genererer per land, finnes på siden for innleveringsstøtte, og alle nye endepunkter dokumenteres i endringsloggen.
FAQ
Når trer ViDA i kraft?
Direktivet har vært i kraft siden 14. april 2025. Plattformregelen for overnatting og persontransport, utvidelsen av One Stop Shop og ordningen for overføring av egne varer gjelder fra 1. juli 2028; en medlemsstat kan velge å starte plattformregelen senere, senest 1. januar 2030. Digital rapportering av transaksjoner innenfor EU og standard med strukturerte e-fakturaer for disse gjelder fra 1. juli 2030.
Gjør ViDA e-fakturering obligatorisk for nasjonale salg?
Ikke i seg selv. Direktivet gir hver medlemsstat adgang til å kreve nasjonal B2B-e-fakturering uten å innhente et EU-unntak, og fra 1. juli 2030 blir strukturerte e-fakturaer standard for B2B-transaksjoner på tvers av landegrensene. Hvorvidt nasjonale salg krever e-faktura, avhenger av det enkelte lands nasjonale lovgivning.
Kan Nordlet sende ViDA-rapporter digitalt?
Nei. EUs meldingsformat og de nasjonale kanalene var ikke publisert per 10. oktober 2026. Nordlet lister opp de rapporterbare transaksjonene og dataene hver enkelt mangler, via POST /v1/declarations/eu/digital-reporting/list og siden for EU digital rapportering i appen.
Hva er ordningen for overføring av egne varer?
Dette er en særordning som trer i kraft 1. juli 2030, der et selskap innberetter varer som flyttes mellom egne lagre i ulike medlemsstater, gjennom én samlet månedlig oppgave i stedet for å registrere seg for MVA i hvert enkelt destinasjonsland. Nordlet genererer denne oppgaven basert på lageroverføringer mellom lagre med ulike landskoder.
Er en plattform alltid ansettselger for korttidsleie fra 2028?
Nei. Plattformen regnes som ansettselger når utleieren ikke krever inn MVA, for eksempel en privatperson eller en unntatt liten bedrift. En utleier som oppgir et MVA-nummer utstedt i eiendomslandet til plattformen og erklærer at vedkommende selv krever inn MVA, forblir selger. En medlemsstat kan også velge å unnta småbedrifter fra regelen.
Hva bør et selskap gjøre nå?
Kjør listen over digital rapportering for en nylig måned og rett opp det som rapporteres som manglende: MVA-numre på EU-forretningspartnere, selskapets IBAN, og koblingen fra hver kreditnota til fakturaen den korrigerer. Angi land på alle lagerhus dersom selskapet oppbevarer varer i mer enn én medlemsstat.